Fra matsvinn til bærekraftig fôr

Behovet for mer bærekraftig matproduksjon vokser.  Kan vi bruke det vi allerede har, i stedet for å produsere mer?

Svaret finnes blant annet i arbeidet til aktører som Foor. FOOR AS ser ikke på matrester som avfall, men som en verdifull ressurs. Ved å kombinere teknologi og naturens egne prosesser har de utviklet en løsning som både reduserer matsvinn og produserer bærekraftig fôr.


Gjennom vår produksjon av sorte soldatfluer (Hermetia illucens) skaper vi bærekraftig og næringsrikt dyrefôr.

Fôr til landdyr

Fôret har et meget høyt protein- og fettsyreinnhold som egner seg godt til landdyr som fjærkre, storfe og gris.

Fôr til fisk

En god kilde til EPA og DHA (fettsyrer) – som potensielt er et effektivt tilsettningstoff for å stimulere til Omega 3-produksjon i oppdrettsfisk.

Grønnsaker med uvanlig form får nytt liv som dyrefôr

Hvert år kastes enorme mengder mat. Ikke fordi den er dårlig, men fordi den ser “feil” ut. Gulrøtter som er for krokete, epler med flekker eller grønnsaker som er litt for små, blir sortert bort lenge før de når butikkhyllene. Dette matsvinnet er et stort problem – både for miljøet og for ressursbruken i samfunnet.

Samtidig vokser behovet for mer bærekraftig matproduksjon. Vi trenger protein til både mennesker og dyr, men tradisjonelle kilder som soya og fiskemel har store klimaavtrykk.   

Kjernen i løsningen er larver av svart soldatflue, også kjent som black soldier fly. Disse små organismene er naturens egne resirkuleringsmaskiner. De kan spise store mengder organisk materiale – inkludert frukt, grønnsaker og matrester som ellers ville blitt kastet. På kort tid omdanner de avfallet til sin egen kroppsmasse, som er rik på protein og fett.

Prosessen er enkel, men effektiv:
Først samles matavfall og usolgte grønnsaker. Deretter blir dette brukt som fôr til larvene. I løpet av få uker vokser larvene raskt og omdanner avfallet til næringsrikt insektprotein. Til slutt blir larvene bearbeidet til ingredienser som kan brukes i dyrefôr.

Resultatet er et proteinrikt produkt som kan erstatte mer tradisjonelle råvarer. Dette er spesielt interessant for fjørfeproduksjon. Kyllinger spiser naturlig insekter i naturen, så insektbasert fôr er både naturlig og effektivt. Samtidig reduserer det behovet for importerte råvarer som soya, som ofte er knyttet til avskoging og høye klimautslipp.

Denne tilnærmingen representerer en sirkulær økonomi i praksis. Ressurser som tidligere ble sett på som avfall, blir nå en del av en ny verdikjede. Matrester blir til larver. Larvene blir til fôr. Fôret blir til ny mat. På denne måten utnyttes ressursene bedre, og avfall blir til verdi.

I tillegg bidrar dette til å redusere klimagassutslipp og presset på naturressurser. Mindre matsvinn betyr mindre avfall, og alternative proteinkilder betyr mindre behov for areal- og ressurskrevende produksjon.

Kanskje er det nettopp i de skjeve gulrøttene og de “uønskede” grønnsakene at en del av løsningen på fremtidens matutfordringer ligger. Ved å tenke nytt om hva som er verdifullt, kan vi skape et mer bærekraftig og effektivt matsystem – der ingenting går til spille.

Behov for 70 %
mer mat i 2050

The Food and Agriculture Organization i FN har kalkulert med at vi vil trenge å øke matproduksjonen med 70% for å ha nok mat til alle i 2050.

Det er ikke nok ressurser i form av landarealer for å få til dette. Derfor må vi tenke nytt.

Matavfall en verdifull-ressurs!

1/3 av all maten som i dag produseres – kastes.

Vi ser på "matavfall" som en verdifull ressurs og kan skape nyttig og fremtidsrettet fôr av dette.

Svart soldatfluelarve

Våre fluer skaper sirkulærøkonomi i praksis.

Larvene spiser alle typer organisk materiale.

Vårt mål – fôr der det trengs

Vårt mål er å produsere fôr der det trengs – derfor planlegger vi å bygge flere fabrikker over hele landet.

Se dokumentar fra Norad med David Tehrani

Vår lokasjon – Thorsø Herregård

Vi holder til på Thorsø Herregård, som ligger i Torsnes like utenfor Fredrikstad sentrum. Gården har en rik historie og stolte tradisjoner innen landbruk, og kan spores tilbake over 500 år.